Det offentlige har ansvaret for helsetjenester til befolkningen. Ansvarsfordelingen mellom de regionale helseforetakene og kommunene er blant annet knyttet til graden av spesialisering av tjenestene.

De fire regionale helseforetakene har ansvaret for å sikre befolkningen i regionen tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester. Spesialisthelsetjenesten omfatter somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister og laboratorie- og røntgenvirksomhet.

Henvisning fra fastlegen
For tilstander (både fysiske og psykiske) som krever spesialisert behandling, henvises pasienten fra primærhelsetjenesten, oftest fra fastlegen. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. 

Pasienten kan velge sykehus
Den medisinske utviklingen har gjort sykehusene stadig mer spesialiserte. Sjeldne sykdommer og tilstander behandles ved de store og mer spesialiserte sykehusene, mens de mindre sykehusene tilbyr mer generelle medisinske tjenester. Alle pasienter kan velge hvilket sykehus de vil bli behandlet på – også private sykehus som har inngått avtaler med det offentlige. 

Regionenes ”sørge for”-ansvar
De regionale helseforetakene eier helseforetakene, det vil si de offentlige sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene inngår også avtaler med private virksomheter, både ideelle og kommersielle, for å realisere det som kalles ”sørge for”-ansvaret. 
Budsjettet for spesialisthelsetjenesten er i 2010 på om lag 99,2 mrd. kroner. De regionale helseforetakene har ansvar for at midlene brukes i samsvar med angitte mål, rammer og prioriteringer.

Inntektssystemet
Systemet for fordeling av inntekter fra staten til de regionale helseforetakene kan i hovedsak deles i to. Inntekter i basisbevilgningen er uavhengige av aktivitet, mens inntekter via Innsatsstyrt finansiering (ISF)og poliklinikk er aktivitetsavhengig. Psykisk helsevern og rusbehandling finansieres i hovedsak gjennom basisbevilgning, mens somatiske sykehus finansieres gjennom basisbevilgning og ISF. Forholdet mellom basisbevilgning og ISF-inntekter har variert de senere årene. Siden 2006 har somatisk pasientbehandling blitt finansiert med 60 prosent basisbevilgning og 40 prosent aktivitetsbasert bevilgning.

Retten til å få vurdert om du har rett til nødvendige spesialisthelsetjenester
Du kan være henvist fra fastlegen eller annen allmennlege til spesialisthelsetjenesten (sykehus eller spesialist utenfor sykehus) for nærmere utredning eller behandling. En pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten skal innen  10 virkedager etter at spesialisthelsetjenesten har mottatt henvisningen, få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp. Det er henvisningen som danner grunnlag for den vurderingen spesialisthelsetjenesten skal gjøre.  Du kan klage dersom du ikke innen 10 virkedager har fått vite om du har rett til nødvendig helsehjelp i form av utredning og/eller behandling. Du har rett til å få satt en  konkret bindende frist på et antall uker eller måneder for når utredningen eller behandlingen senest skal starte.

Dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan gi deg et tidspunkt for oppstart av utredning eller behandling før den fristen som er satt for når nødvendig helsehjelp senest skal gis, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte HELFO.